med pinner

Det skal sies, umiddelbart, det var ikke mye vi fikk se av Maihaugen etter å ha kjørt i 3 timer - det er ikke artig å vandre i et friluftsmuseum i pøsende regn. Men vi fikk med oss det viktigste, utstillingen på Maihaugen og Lillehammer Kunstmuseum, 1000 tråder - en historiefortelling i tekstil.

Og vi var 5 damer som kjenner hverandre fra strikkeverden, Anne, Wenche, Tori, Hedvig og meg.

Utstillingen på Maihaugen - tror jeg - var satt sammen av det materiale de hadde i sine magasiner. Og aleine er ikke det noe å skimse av. Men til en utstilling under en sånn tittel og med sånne ambisjoner ble ikke jeg verken engasjert eller imponert. Beklager.

Og det er ikke til forkleinelse til hvert enkelt objekt de hadde valgt å ta med. Nesten alle var vakre og inspirerende. Dåpslua over for eksempel, jeg kunne tenkt meg å mønstermekke en kremfarget flate med blomstermotiv, eller i hvert fall brukt fargene, skirt blått, oransje, gult og grønt - en klassisk og barnevennlig kombinasjon. Det minner meg også om hva Solveig Hisdal fortalte i forordet til boka si, Dikt i masker:

Dåpsluer synes å ha vært grunnlag for stor kreativitet. Små biter av broderier, damask og brokade er sydd sammen til luer pyntet med kniplinger og vakre bånd.

Frida Hansen: Detalje fra I rosehagen

Men utstillingen på Lillehammer Kunstmuseem derimot, den var det format over. De hadde både egne rom til moderne tekstilkunstnere, og så hadde de valgt å plassere de norske biledvevkunstnerene Frida Hansen, Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal blant billedkunstnerene som opererte på samme tid. Akkurat sånn det burde ha vært på alle museer. Det er både modig og et statement.
Og for egen del fikk jeg gåsehud over å se billedteppene til Frida Hansen.

Utstillingene varer bare ut denne uka, 1. juni er det slutt. Så hvis du vil ha dem med deg må du skynde deg.

Når det gjelder å se Maihaugen får vi heller reise en gang til.

Selv om jeg skriver strikkemønstre på 6 til 11 sider får jeg likevel spørsmål, enten fordi jeg har klart å glemme noe eller fordi det rett og slett ikke er klart selv om jeg har brukt mange ord. Da står det respekt av mønstre som består av 6 setninger.

Mønsteret jeg snakker om er denne lua, som har fått navnet Majamössan i mangel på noe annet. Maja forteller at hun som hastigst skrev ned et gammelt mønster, glemte det og så dukka det opp igjen her om dagen. Og nå har publisert det hun fant. Hun husker ikke hvilken bok - er det noen som kjenner det igjen?

Sjøl kom jeg over det på Ravelry - selvfølgelig. Det var KatLinn som hadde strikka den, og baby, farge, konstruksjon og bilder gikk opp i en høyere enhet for meg, jeg blei forelska.

Det var i går. Den blei ferdig i går også, etter et par timers kveldsstrikking. Så ikke bare er mønsteret kort, men den er kjapp å strikke også.

Min er strikka i MadTosh Merino DK, i fargen Nutmeg. Garnet er ca 100 meter per 50 gram. Den veier 42 gram og er strikka på pinner 4 mm. Med min vanlige strikkfasthet (løs) tenker jeg det er størrelse 3-6 måneder, men jeg bare gjetter siden jeg ikke har noen baby å prøve på.

Jeg modifiserte mønsteret med et par forkorta rader rundt ansiktet, sånn at stoffet legger seg litt framover, og så strikka jeg på et par knytebånd i i-cord.

Da jeg strikka denne oppdaget jeg hvor lett det var å forandre på størrelse ved å legge opp mer eller mindre masker fra starten av, det er bare å eksperimentere. I tillegg skulle det være lett å strikke den i rettstrikk, strikke med noe blondemotiv, og kanskje til og med mønsterstrikk rundt kanten siden man strikker den rundt? Her er det mange muligheter.

Jeg har spurt om dette før, hva i all verden er det som driver den svenske folkesjela? Jeg tror ikke jeg fikk svar da heller. OK, de er litt firkanta i huet (i motsetning til oss norske som vingler hit og dit og ombestemmer oss i hyrten og styrten når vi oppdager at det ikke var en så god idé likevel. Det skal de ha, det gjør de ikke, disse svenskene).

Men samtidig så er de så flinke, så kreative.

I går snakka jeg om verdens (presumptivt) korteste strikkemønster. I dag snakker jeg om knappakakene. Egentlig fra samme blogg, da. En blogg med røtter i Värmland, Husmorsskolan.
I helgen var det noe som het Garnfesten, i hele Sverige. Det er alle de små garnbutikkene som går sammen og har aktiviteter og felles informasjon rundt omkring. I Arvika inviterte Maja til fest med blant annet disse knappekakene. Gå inn og se på alle bildene - de er bare supersøte!

Oppskriften på deigen har de henta herfra (inneholder peanøtter) og så forteller de i blogginnlegget hvordan forme dem. Da jeg prøvelagde dem (jeg skal snart ha party her hjemme og da er det alltid greit å ha prøvd oppskriftene første) oppdaga jeg at det er helt essesielt at det brukes så mye hvetemel som det står i oppskriften, ellers blir de veldig feite og klissete. Jeg tror egentlig også at deigen kunne hatt godt av å stå 1 times tid før de ble stekt? Jeg er ikke sikker.
Og så oppdaga jeg at for at de skal bli fine knappefasonger er det viktig at ballene er mindre enn jeg trodde de skulle være. Mer som en klinkekule enn en golfball for å si det sånn. Jeg brukte lokket på en japansk eddik for å lage det senkede området, og spisepinner (skjønner dere hva vi spiser mye av her hjemme…?) for hullene.

I dag skal jeg prøve deigen på nytt, men med kokosmel i stedet for hvetemel.

Men dere, nå som det er så mange svensker her i Norge, kan vi få en garnfest her også?

… men veldig mange Hverdagsjakker!

Dette bordet med Hverdagsjakker blei vist fram i Sandefjord i helga. Hver juni reiser en flokk med strikkelystne med tog fra Oslo til Sandefjord, spiser lunsj og reiser hjem igjen. I år var det tre søstere som hadde gått berserk med med pinnene og strikka 6 Hverdagsjakker.
Alle var strikka i Kauni, og var etter vask og god bruk i vinter, supermyke.

Hvis du ikke kjenner Hverdagsjakka så er det denne strikka jakka som jeg lagde for 2 år siden. Min versjon er i Kauni og Visjö-garn, og er brukt i filler. Det er så deilig med en tynn ulljakke som kan slenges i en bag og tas på hvis det blåser litt, sånn som på Jomfruland.

Ukebladet Familien ville gjerne ha mønsteret og publiserte det i siste nummer i 2013. Her er et lite knippe av alle dem som allerede er strikka fra mønsteret i Familien.

Avtalen jeg har med Familien er at jeg etter 6 måneder kan selvpublisere det så nå kommer det som enkeltstående mønster. Mønsteret mitt er litt mer utfyllende fordi jeg har plass til det, og første setning er formulert litt annerledes - den medførte dessverre litt uklarheter: Raglansøkningner og forminga foran skal begynne samtidig … ellers forflytter de 8 m seg en omg ned. Ikke at det spiller noen som helst rolle, men skal mønsteret følges slavisk så begynn dem samtidig.

Jeg gleder meg til å se enda flere Hverdagsjakker denne vinteren. Mønsteret kommer om ca 14 dager.

Med fare for å lyde som en besserwisser så må jeg bare få oppklare en svært utbredt misforståelse. Mange norske strikkere oversetter det engelske ordet steeking med - steeking. Og så mener de å klippe opp et strikkeplagg med en hekla kant. På godt norsk heter steeking klipping (i strikketøy).

To steek på engelsk betyr å klippe opp, det vi på godt norsk kaller en klippekant. Det fins to hovedmetoder for klippekant:
1) klippe i rein ull (shetlandsull for eksempel, med mye "hemper" i ulla som holder seg sammen, Raumgarns Finull og Malsen og Mors Shetland Soft er gode eksempler) - da kan man klippe rett i uten verken symaskinsøm eller annen støttesøm. Da vil man ofte vende sårkanten inn og under klippekanten, så det blir tre lag med stoff ved kanten som klippes. Siden denne ulla som oftest er veldig tynn er det ikke et reelt problem at det er tre lag.
2) klippe mellom to støttesømmer (som kan være sydd på symaskin eller som mora mi gjorde det, med fine sting med nylontråd). Da kan man sy klippekanten inn på baksiden, med attersting. Sårkanten kan skjules under et kantbånd, eller den kan til og med være åpen, synlig på baksiden. Eller som i første tilfellet, vendes inn og under så det blir tre lag her også.

Det fins andre metoder å skjule sårkanten på også, for eksempel med sandwich-kanten som også Kate Davies snakker en del om, og som ofte er brukt på gamle, norske kofter og da kalt dobbel knappestolpe.
Og så er det heklemetoden, en gammel shetlandsmetode. Begge disse metodene (og andre metoder som brukes) faller likevel inn i en av de ovenstående, de er først og fremst estetiske valg, ikke strukturelle.

I rein ull kan man klippe uten støttesøm av noe slag, også
heklekant er unødvendig. Men det blir jo vakkert da.

Med heklemetoden hekler man med fastmasker opp og ned midt på klippekanten. Er det Superwash-behandla garn, eller annet glatt garn (merino er et godt eksempel, eller det kan være blanda garntyper som med silke, bambus, alpakka) må man fortsatt sy med symaskin ved bruk av denne metoden, men fordelen er at man får en veldig vakker bakside hvis man både syr med symaskin og hekler. Det er derfor jeg kaller den en estetisk metode - heklemetoden er ikke noe alternativ til symaskinsøm ved glatt garn, og har man rein ull trenger man den ikke.

I merinogarn eller annet glatt garn, for eksempel Superwash-behandla, er rådet
å sy med symaskinsømmer over klippekanten før klipping. Her er det også en
heklekant - fordi det blir penere da.

I Norge har vi brukt relativt tykt garn når vi har strikka kofter, i hvert fall hvis vi sammenligner med det tynnere shetlandsgarnet, og da er det egentlig ingen annen god metode enn symaskinsøm. I tillegg er Superwash-behandla garn også et vanlig garn å bruke i plagg i Norge, igjen noe som borger for bruk av symaskinsømmer. Med tynnere garn i lettere plagg enn de vi har brukt de siste 50 årene kan det se ut som om dette er i ferd med å forandre seg. Heklemetoden kommer for fullt, så la oss kalle det ved det norske navnet. Klippekant med heklemetoden.

Det er så mye snakk om sosiale mediers slagside. At det skal så lite til for at det blir åpne krangler, at folk misforstår og blir sure. Jeg lurer kanskje på om det er fordi man er litt fersk, eller kanskje man blir mer råskinna etter hvert? I hvert fall husker jeg at jeg var mye mer sår for folks kommentarer tidligere. Bare tonen var nok til å holde meg unna et forum i månedsvis. No names, heheh.

Nå som jeg skriver mønstre og er helt åpen for folks innspill og meninger opplever jeg tvertimot at jeg er overraska over folks vennlighet. Jeg veit jo før jeg publiserer at det vil dukke opp spørsmål, både om at noe er feil og at noe er uklart skrevet. Som alle som publiserer mønstre hater jeg feil i mine egne mønstre, og når jeg ikke publiserer alle jeg har mulighet til så er det fordi jeg ikke orker å oppleve meg sjøl som mislykka der og da. Hvem orker vel det?
Dette er jo jobben min, og jeg ønsker at mønstrene mine skal være perfekte. Jeg jobber med at sånn blir det som oftest ikke, men jeg er ikke noe annet enn et menneske, jeg heller.

Men - det er altså ikke på grunn av stygge kommentarer. I hvert fall ikke som jeg har fanga opp. Og i hvert fall aldri i brevs form.

Sant, nordmenn (norske strikkere) er veldig direkte i tonen sin. Jeg kan få e-postbrev som:

Det mangler 2 masker på omgang 4 før sauediagrammet i sauemønsteret ditt, hva gjør jeg nå? Cathrine

(Fiktiv person, reelt e-postbrev)
Da må jeg selvfølgelig skrive tilbake å spørre hvilket mønster hun snakker om, og hvor mange masker hun har. Men jeg opplever ikke spørsmålet som vondt ment, sarkastisk eller negativt - bare utslag for at nordmenn ikke driver med krimskrams. Hun var sikker vestlending ;)

Stort sett åpner folk med et hei og tusen takk og jeg er i gang med… og det er noe jeg ikke skjønner og har du tid til å hjelpe meg.

Skjønner du hva jeg mener? Her har folk betalt for et mønster som burde vært perfekt, og så er de vennlige.
Det fins ett unntak, det gjør det alltid ikke sant. Under ett av mønstrene mine på Ravelry står det at jeg aldri skulle tatt betalt for et så dårlig mønster. Den gjør litt vondt etter at jeg har jobba så hardt med det, men hen gir vel egentlig uttrykk for den frustrasjonen som mange føler, og som blir så synlig på sosiale medier. Men med tanke på hvor mange som kunne gitt uttrykk for det samme, og ikke gjør det, så lever jeg fint med det.

Så for meg er sosiale medier 5000 hyggelige kommentarer og 1 mindre hyggelig. Det er ikke noe dårlig regnskap :D

Endelig er mønsteret ute. Det betyr sikkert lite for deg, men for meg betyr det endel. Jeg puster liksom litt friere. Og mønsteret er barnejakka Eivor.

Den kommer i fem størrelser, strikke rundt og nedenfra og opp. Og den er klipt opp - for å slippe vrangmasker. Så i mønsteret har jeg lagt med en beskrivelse på heklemetoden også, siden de garna jeg foreslår er rein ull som Nøstebarns 2-tråd og Pickles Pure Wool. Andre gode garn å tenke på er Malsen og Mors Shetland Soft eller Kauni. Kanskje til og med Finull?
Den minste størrelsen, 1 år, bruker mindre enn 100 gram, og den største under 300 gram.

Jeg vil påstå det er en ganske kjapp jakke å strikke, uansett størrelse. Det er mønster bare på forsiden, og det mønsteret består av 4 linjer så det er lett å huske. Og resten, ermene og ryggen er glattstrikk.

Heklemetoden er forklart i mønsteret med bilder

Jeg selger det som vanlig via Ravelry. Det koster 30 kr og jeg lover at 100 % av pengene går til å brødfø undertegnede. De 25 % som ikke går til meg går til felleskassa. Også kalt moms.

I løpet av august kommer voksenutgaven ut, og har du kjøpt dette mønsteret - Eivor - så får du mønsteret på damejakka Elinor til halv pris, 15 kr.

Det vil si, den blei jo publisert i ukebladet Familien i fjor så dette er bare re-publisering. Siden jeg har mulighet til å selge den som individuelt mønster 6 måneder etter at den har vært i ukebladet benytter jeg meg av det og lager et mønster som er litt mer utfyllende enn det jeg hadde der. Men det er akkurat det samme mønsteret.

Jakka er en enkel raglansjakke i 4 størrelser. Den er strikka ovenfra og ned på pinner 3 mm (men kanskje 3,5 mm er mer realistisk med en strikkefasthet på 22 m = 10 cm?). Siden jeg anbefaler at den strikkes i rein ull som Kauni beskriver jeg både klippemetoden uten støttesøm av symaskin, og heklemetoden.

På den blå til høyre er det lagt til forkorta rader over
nakken - det er ikke beskrevet i mønsteret, men anbefales.
Og kanskje det ville vært en bedre idé å ha plassert dem på
det grå i stedet for det blå ;)

Med den melerte Kauni som striper kan man strikke striper så langt eller kort man ønsker det - og har garn til. Den er særlig fin når den slutter nede på livet, syns jeg personlig, men av og til har man jo lyst til bare å strikke opp alt det garnet man har.
Mønsteret beskriver både hvordan du kan strikke den rundt og klippe opp, og fram og tilbake hvis du heller vil strikke 1 trillion vrangmasker. Uansett, det er en kjapp jakke å strikke på grunn av stripene - bare én til, bare én til ...
Kauni blir veldig myk etter vask, og det passer godt en jakke som dette, den får litt pusete overflate etter bruk.

I mønsteret har jeg også beskrevet hvordan man kan forme livet. Eller ikke. Dette er litt annerledes fra utgaven i Familien siden jeg har flytta forminga litt lenger ut fra siden. Har du den som er i Familien og ikke ønsker å kjøpe denne utgaven så er ikke forskjellen større enn at jeg har plassert fellingene og økningene til midjen med 20 maskers mellomrom i stedet for 2 m. Jeg har lært - nå - at forming av livet blir penere på den måten.

Hvis du ikke har mønsteret fra før kjøpe det her. 1. uke av juli selger jeg mønsteret for 15 kr (de blir trukket av når du skal betale, men det legges til MVA på 25 % for norske kjøpere), etter søndag går prisen opp til 30 kr + MVA.

Vil du se Finull-garnlageret mitt?

Litt overraskende, tenker jeg, siden jeg har dissa Raumas Finull mer eller mindre bestandig i denne bloggen.

Lavpunktet var rundt 2008. Jeg tror jeg trodde på det da jeg sa til meg sjøl at jeg hata Finull. Jeg tror det står i relasjon til at da hadde jeg oppdaga Amerika. Eller sagt på en annen måte, da jeg oppdaga at jeg kunne handle garn på nettet og at det garnet var shiny, shiny!

Og for å ha sagt det, det er ikke noe galt i det som frister og drar. Jeg er veldig fornøyd med Wollmeise-lageret mitt også. Og Skinny Bugga! Og MadTosh, Malabrigo, Socks that Rock og alle de andre herlige garna.

Sannheten er at barna mine vokste opp i Finull. Faktisk, ett av de første bildene jeg viste her på bloggen i 2006 (mamma mia, snart 10-årsjubileum som blogger!), ett av de første bildene var en av barnegenserne jeg strikket på 80-tallet.

Barnegenseren Amy fra ca 1988.

Og så har de sakte begynt å smyge seg inn på lageret mitt igjen, de siste årene. På Rørostreffet i fjor var jeg en av de ivrigste til å kjøpe Finull på salg.

Så har jeg fått deg til se bort fra Finull som en mulighet, ber jeg om unnskyldning. Det er det ingen grunn til. Flere av mønstrene mine gjør seg veldig bra i Finull. Sinnasaujakka er strikka nesten 60 ganger i Finull. Audi har strikka en superflott Hverdagsjakke i spreke farger.
Det ser ut til at vi til barn heller velger mykere garn, men igjen har Audi valgt Finull og laget en sjokolademums av en Sinnasaugenser.

Men hva er det med Finull, da? Del 2 kommer i morgen.

Finull har godsider og dårligere side - det kommer an på hva det skal brukes til. Dette er godlista.

Finullas Topp 5-lista

1. Fargene

Hovedgrunnen til å kjøpe Finull er fargene. Fargene! 200 forskjellige farger - det er et helt liv i farger, det.

Lone og Tori er de menneskene i verden jeg kjenner som utnytter fargene i Finull (og i Kauni) som ingen annen. I teorien er jeg et ton-i-ton-menneske, der fargene ved siden av hverandre i fargesirkelen strikkes sammen, enn der farger som komplementerer hverandre brukes. Men når jeg titter over det jeg har strikka, så strikker jeg jammen med kraftigere fargeblandinger, jeg også.

90-tallsgenser

2. Ullkvaliteten

Finull er så kalt fingering yarn, altså et tynt, 2-tråda ullgarn som bare er tilsatt farger som kjemisk substans. Siden noen farger er mer krevende enn andre, dypere og med mer pigmenter, vil noen av nøstene (garnfargene) også både være mykere og litt tynnere.

Uansett farger er dette garnet så tynt at det blir superanvendelig i en moderne tid da alt er lag-på-lag og skjell og tynne overtrekksjakker i stedet for vindtette kofter i 3-tråda ull som tidligere.
Finull gir de tynneste slengejakkerne og de vakreste vottene.

Textura av Mathilde Skår

3. Tilgjengeligheten

Som en nederlender jeg kjenner hadde observert etter å ha kjørt rundt i Norge: Det er jo garnbutikker overalt.
Og det er sant, det er det, og Finull er kanskje ett av de garna som er lettest å få tak i, i Norge? (Jeg tar gjerne innspill på den teorien).

Og det er vel ingen tvil om at vi nordmenn liker å strikke flerfarga saker og ting. Se på koftetrenden vi befinner oss i nå. Hadde ikke farger og tynt ullgarn vært så tilgjengelig så spørs det om det hadde blitt noe særlig av den vinden.

Lua som blei til en barnejakke

4. Prisen

I underkant av 80 kr for 100 gram. Uten ekstra porto, uten ekstra avgifter, uten ekstra noe. Sammenligna med mye annet garn er det bamsemumspris.

5. Bruken

Strikk en jakke i Finull. Klipp opp. Bruk. Det er kortversjonen av hvor anvendelig Finull er. Fordi det er rein ull kan den i praksis klippes opp og formes helt etter eget hjerte.
Jeg veit ikke med deg, men jeg kan ha Finull rett på huden. Noe jeg ofte har. Tynne ullkofter og -jakker, luer votter og leggings. Og så tepper da.

Les også Lones kommentarer til forrige innlegg.

Så hva er det Finull ikke er så veldig god på?

Finull, del 3, kommer i morgen.

Jeg skal være ærlig, jeg har problemer med å finne 5 feil med Finull (se innlegg i går). Kanskje det siste desperate ønsket kunne være at det var enda flere farger å velge mellom, men 100 farger er i grunn et godt nok utvalg. Så det blei fire. Og nei, kløing kan jeg ikke bruke fordi jeg ikke klør av Finull og det gjør heller ikke dem jeg strikker til.

Finulls Bunn 5 4-liste

1. Fargene

Se på dette fargekartet til Finull. Se på dette fargekartet, det er MadTosh sine farger. Ikke bare er fargene mer intense (det er i tillegg merino og Superwash-behandla garn så fargene er mer fotogene, billedvakre), men MadTosh har i tillegg sin helt egen Høst 14-fargeskala som er farget etter Pantones høstfarger 14.

Nei, jeg mener ikke at Finull skal ha en egen høst-vinter-vår-sommer-kolleksjon. Men har ikke følelsen av at Finull (Raumagarn) er særlig dynamisk. Det er ikke sånn at jeg ser for meg at det sitter 5-10 mennesker på Raumagarn og intenst diskuterer farger på et daglig basis.

Kanskje jeg tar feil? Hva sier dere, Rauma?

2. Slitestyrken

Jeg hører fra andre at de opplever at Finull er slitesterkt. Men er det egentlig det? Jeg tror det avhenger av strikkefastheten. Det er anbefalt å strikke Finull på pinner 3 mm i 26 masker er lik 10 cm. Jeg kunne kanskje klart det om jeg hadde strikka på 2,25 mm-pinner, men bare på 2,5 mm sliter jeg med at det gjør vondt i hendene. Min feil, men det gjør ikke opplevelsen av garnet bedre for meg.
Min strikkefasthet er 21 m = 10 cm på 3 mm, det vil si at stoffligheten blir veldig åpen og løs. Så det jeg strikker har også en lei tendens til å nuppe. Enda alle er enige om at Finull ikke nupper.

Men som man sier i jobbintervjuer, det positive med det er selvfølgelig at jeg må strikke flere mer, både til liten og stor :)

3. Blåfargene

Jeg har et persolig forhold til Finulls blåfarger. Jeg savner dem. Jeg savner gode, blå farger, sånne farger som jeg forbinder med 60- og 70-tallet. Klare og reine, de skikkelig, skikkelig kalde. Ikke de som går mot rødt sånn som 437 og 467. Sist gang jeg jakta endte jeg opp med PT2s blåfarge. Ikke at det spiller noen rolle, for PT2 er akkurat det samme - men det er jo foran Finull-hylla jeg står.

Jeg kunne tenke meg noen mer melerte farger også jeg da, kanskje litt tweed aktig, det hadde passa bra til den rustikke overflaten.

4. På nettet

Og når vi snakker om fargekart … burde ikke fargene vært plassert ved siden av hverandre, gruppert i fargegrupper?

Okay, så kan man ikke forandre på folk. Jeg tror heller ikke Finull er åpen for forandringer - det er sånn at er jeg ikke fornøyd så får jeg finner meg annet garn. Og heldigvis fins det alternativer også. Shetland Soft fra Malsen og Mor for eksempel, Holst sitt Supersoft. Det littegrann tykkere Jamieson's of Scotlands Spindrift. Blackhill fra Garnutsalget.
Men ingen av dem fins hos den lokale garnlangeren min.

Mange av dere har fått med dere at jeg er en av dem som snakker varmt om å klippe i ull. Og ikke bare klippe, jeg mener også at det går fint an å klippe i rein ull uten støttesøm av noe slag (symaskinsøm, heklekant). Det er de flotte krokene - de flotte krokene som enkelte klør av - som rein ull består av som gjør at plaggene holdes sammen etter klipping.

I august kommer jeg med et nytt koftemønster, Loppa (skal den hete), en figurforma damejakke som strikkes ovenfra. I mønsteret er det anbefalt Finull og en strikkefasthet på 24 m = 10 cm, men siden jeg sjøl har en helt forrykt strikkefasthet (jeg har 21 m = 10 cm) tenkte jeg å strikke den opp i Shetland Soft hvor jeg er nærmere 24 m.

Det fungerte rimelig bra. Det blei likevel litt mye masker rundt armehulene, og halsen kunne vært en anelse trangere. Men sånn er det med eksperiment, man får ikke alltid det man vil. Jakka passer og fargenkombinasjonen er helt perfekt til meg, jeg føler meg veldig komfortabel i blå-brun.

Og for å komme tilbake til det jeg starta med, klipping.

Ull med hull

Siden Shetland Soft er så tynn - jakka veier 209 gram i størrelse L! - tenkte jeg at det ville være dumt å lage en trippel klippekant. En trippel klippekant (sårkanten legges under klippekanten som sys med strikkegarnet på baksiden, det danner 3 lag) er ellers det jeg oftest velger for garn som Kauni og Finull fordi det er stoff nok til å holde den oppe.

Jeg valgte heklemetoden i stedet, da blir det bare to lag. Problemet var bare at jeg hekla kanten og klipte den opp mens jeg så på NRKs nye TV-serie Shetland. Heklekanten blei litt skjeiv og jeg kom til å klippe over selve heklekanten.

Det er ikke noe problem å sy dette sammen, å reparere det. Det blir litt ekstra garn og arbeid, det er alt. Men jeg tenkte at jeg kunne bruke det som et eksperiment. Jeg har en teori om at når jeg bruker denne jakka så vil området "tove seg", trådene vil feste seg i hverandre og hindre videre utgliding. Kanskje jeg tar feil, men for eksperimentets skyld skal jeg den neste måneden bare bruke denne jakka (og håpe det er dårlig nok vær til det) og om en måned viser jeg den fram.

Jeg har fått noen spørsmål, flere ganger faktisk, om hvordan jeg strikker ermene når jeg strikker en jakke eller genser ovenfra. Stort sett strikker folk bolen først, før ermene strikkes. Og folk opplever det er en del styr med snuing og vending og mye strikketøy i fanget.
Her om dagen oppdaget jeg noe som forklarer at det ikke har vært problematisk for meg.

Jeg strikker alltid ermene med løkkestrikking (Magic Loop). Det vil si at jeg har én lang rundpinne som stikker ut to steder på ermet. Jakka ligger i fanget mitt, og det er ermet jeg flytter på, eller snur er vel kanskje riktigere å si. Når jeg snur pinnen til den andre siden er det bare ermet som flytter på seg. Og så snur jeg ermet når jeg kommer til andre siden igjen, strikkinga og vendinga foregår på de samme to sidene hele tiden.

Når jeg strikker med strømpepinner derimot så har jeg mye lettere for å ville snu hele jakka i fanget, og da er det klart det blir mer snuing og løfting.

Jeg er sikker på at ingen av disse metodene er bedre enn den andre, det er bare snakk om vaner, men jeg tenkte at jeg skulle nevne det siden folk har spurt meg om det.

Hvis du bruker deg av heklemetoden når du skal klippe opp jakker (eller andre åpninger) i rein ull la det være garn igjen på begge sider av heklekanten. Altså la det være en lang garnende før du begynner å hekle, og bryt en lang tråd når du kommer opp til enden.

Bruk garnendene til å sy kantene inn på baksiden etter at du har klippet opp mellom heklekantene. Det blir færre ender å sy inn og det er sikrere - om enn akademisk - fordi du bruker samme tråden som du har hekla i.

Damejakka Elinor er ferdig og publisert. Den strikkes ovenfra og ned, og kommer i 4 størrelser, 90, 99, 104 og 114 cm over brystet. Strikkefasthet er 24 masker per 10 cm, men siden det er blondemønster foran og glattstrikk på ryggen så vil det være en generell strikkefasthet. Altså, det er målet rundt brystet som teller.

Sponas grønne jakke er strikka i Du store alpakka BabySilk, i størrelsen Small.

Anbefalt garn er hvilket som helst garn som gir rett strikkefasthet, eventuelt at du strikker en mindre eller større størrelse hvis du har løsere eller fastere strikkefasthet enn oppgitt. Testmodellene er strikka i Drops Baby Merino, Kauni, Wollmeise og Posh Yarn Laura, og pinnene som er brukt er 2,5 og 3 mm.

En tidlig modell, strikka i det utgåtte garne Laura Sock Yarn fra Posh Yarn.

Jakka kan både strikkes rundt og klippes opp, eller den kan strikkes fram og tilbake. Det har Liv gjort i sin Wollmeise-jakke. Strikker du i rein ull trenger du heller ikke symaskin, mønsteret forklarer heklemetoden hvis du ønsker å bruke den.

Strikka i Drops Baby Merino, strikka rundt. Klippekanten blei forsterka med
symaskinsømmer før den blei klippet opp, men det er også brukt heklemetoden
her sånn at klippekanten ikke brettes mer enn 1 gang.

Det blir en veldig fin jakke når den strikkes i en relativt lys farge. Da kommer både de vridde rettmaskene og de falske flettene godt til rette.

Myrnas jakke i Kauni, også strikka rundt og klippet opp.

Som jeg lovte vil de av dere som har kjøpt Eivor får kjøpe Elinor for 15 kr + mva (18,75, begge to for 56,25 inkl mva). Du kan også bare kjøpe mønsteret på Elinor, da koster det 30 kr + mva. Jeg har lagt inn litt forskjellige koder om dette så det skal ikke være nødvendig for dere å gjøre noe. Du kan kjøpe damejakka Elinor her

Som nevnt tidligere, 100 % av summen går til undertegnedes havregrøt, bortsett fra momsen som går til felleskassa.

Malsen og mor holder åpent lager mellom 11 og 14 på lørdag 9. august, i Bergen. Da kommer jeg innom, mest for å kjøpe garn, men også mye for å tilby miniklippekurs i klipping i rein ull. Jeg begynner kl 12.

Jeg har med noen lapper å klippe i, men hvis du har lyst til å delta kan du jo kanskje lage en egen lapp eller to, og ta med? Strikk en lapp, en tube, som om du skulle strikke en vott, rundt og ca 30-40 masker. Over 7 av maskene strikker du klippekant, 1 vrang, 5 rett, 1 vrang. Strikk den ca 15-20 cm lang. Bruk rein ull (altså ikke Superwash eller så kalt Maskinvaskbart). Shetland Soft er helt tilfeldig valgt, helt perfekt til formålet ;)

Og ta med heklenål i størrelse 2-2,5 mm hvis du har lyst til å prøve heklemetoden.

Det er bare å stikke innom, du trenger ikke å melde deg på. Trenger du mer informasjon, spør i gruppa til Malsen og mor på facebook

Loppa? Ja, fordi jakka strikkes ovenfra står alle lusene på hodet og de ser loppete ut :)

Loppa i Finull

Dette er ei figurforma, figurnær damejakke i 6 voksenstørrelser, fra 80 cm over brystet til 120 cm. Den strikkes ovenfra og ned, hele tiden rundt bortsett fra i vrangbordene og 8 omganger over ryggen som strikkes med forkorta rader. Rundsalen strikkes med 4 økninger og når den er dyp nok deles den i bole og ermer. Til slutt plukkes det opp masker langs klippekanten til knappekanter og jakka klippes opp.

Også i Finull fra Raumagarn, rød-gylden-variant

Hele jakka strikkes i ett, ingen montering er nødvendig - hvis man ikke tenker på oppklipping som montering da?
Det er nesten en sides forklaring på hvordan strikke forkorta rader, og det er egen billedserie om hvordan bruke heklemetoden i klippekanten.

Loppa i Sheland Soft

Jakka er figurnær og oppgitte brystmål er reelle brystmål – det er ikke lagt inn noe ekstra rom. Velg en større størrelse hvis du ønsker mer rom. Anbefalt garn er Finull/PT2, men strikk den gjerne i tykkere garn og få en større størrelse når du strikker jakke i annen strikkefasthet enn oppgitt i mønsteret. Eller hva med å strikke den i en større størrelse i tynnere garn, som for eksempel Shetland Soft fra Malsen og Mor/Supersoft fra Magasin Duett eller Supersoft fra Holst?

Og med tynnere garn, som Shetland Soft fra Malsen og Mor, eller Supsersoft
fra Magasin Duett eller fra Holst, kan det strikkes en enda tynnere variant.

Mønsteret kommer også med 5 forskjellige fargealternativ med garnnummer, i Finull. Det trengs en bunnfarge og en hovedkontrastfarge, i tillegg til 4 andre farger som brukes i salen og rundt vrangbordene på ermene og i bolen.

Fargeforslag i Finull

Du kan kjøpe mønsteret for 30 kr her. For norske kjøpere er det et 25 % MVA-tillegg så i praksis koster mønsteret 37,50.

Trenger du mer informasjon kan du spørre i gruppa på Ravelry, eller i gruppa på facebook, med pinner

Brukernavnet Kamille på Ravelry har strikka Billefrøteppet i rein ull i motsetning til Irmelin som strikka sitt babyteppe i Superwash-behandla garn.

Irmelin strikka sin i Wollmeise, i Natur, Spice Market og Fern (grønn). Med Wollmeises fargepalett blir effekten nesten selvlysende, fargene er så sterke, de står og dirrer mot den hvite bakgrunnen. Som om mønsteret er tegna på teppet, syns jeg. Jeg elsker fargene til Wollmeise og det henger nok sammen med at jeg lager så mye i mønsterstrikk - mønsteret kommer så godt fram.

Billefrøteppet i Wollmeise

Men det fins andre løsninger også. Kamilles fargeskala er mer pastell, litt breder pensel så og si. Den er verken vakrere eller styggere, den er bare annerledes. De lysere tonene i garnet gir et mer forsiktig uttrykk, duser og kanskje roligere? Hun har brukt Kauni i bakgrunnsfargen og DesignClub Duo Merino i billene og rosene.

Billefrøteppet i Kauni og Design Duo

Sånt er ikke lett å se på forhånd, hva slags uttrykk fargene vil gi sammen, til slutt.

Siden det var Superwash-behandla ullgarn måtte Irmelin fram med med symaskinen da hun skulle klippe det opp, det slapp Kamille siden det var rein, ubehandla ull.

Heklemetoden

Hun hekla to kanter opp og ned på den 7 masker brede klippekanten og klippet opp mellom. Så sydde hun kanten inn på baksiden. Bortsett fra behovet for en heklenål så er det superenkelt da (se Ninapetrinas flotte beskrivelse her). Og som syntes, Kamille plukka opp og strikka vrangbordene først, alltid lurt for ikke å dra i maskene i klippekanten.

Baksiden etter at heklekanten er sydd ned

Baksiden blir en enkel kant, sydd ned med attersting. Og siden Kamille har snodd trådene godt på baksiden er det ikke mye rom for å dra ut lange tråder på baksiden heller.

En veldig flott variant, K.

Ingen ting er vel så datert som selskaper som var i går, men år jeg velger å skrive et lite resyme fra Garnkalaset i Kungälv, Sverige, i helgen så gjør jeg det av to grunner.

Idylliske omgivelser rett øst om Göteborg

For å skryte over svenskene som er så flinke til å organisere og fordi de er så flinke til å støtte opp det som betyr noe for dem. Kl. 18 for et par måneder siden blei påmelding til Garnkalaset åpna. Kl. 18 måtte Petra og Lotta - arrangørene - melde at de 40 plassene de hadde var fullbooka. De sa likevel ja til 43 fordi noen hadde meldt seg på sammen.

Hvem er Petra? Petra er eieren til svenskenes største godtebutikk, Magsin Duett, i Göteborg. Ikke bare har hun yndlingsgarnet mitt, Supersoft (Shetland Soft), men hun har vintage knapper også! Jeg har skrevet om henne og Magasin Duett før.

Hva tror dere denne damen driver med?

Hvem er tant Kofta? Selv om de fleste kjenner henne så er hun altså en svensk garnfarger- og selger, og hun som har utvikla den etter hvert legendariske ovenfraogned kofta som en hel haug med folk, også norske strikkere, har kjøpt mønster på.

Farger på flaske

Og for å fortelle om hvor godt det var lagt opp. De av oss med blå lapper (vi som skulle delta med noe) kom kvelden før og styra og stelte. Det meste var klart til dagen etter.

Tre blå lapper, Mia, Linnea og Clara

Garnkalaset åpna kl 9 lørdag med frukost, alle folkene kom sigende, og fikk litt informasjon om dagen og kursene de hadde meldt seg på (3 av 5 mulig, i prioritert rekkefølge), og så var det bare å vandre fra kurs til kurs. Siden jeg sjøl var en fri fugl gikk jeg og lytta på dem jeg ønska.

Linneas båndkurs

Linneas båndkurs var en øyeåpner på hvordan noe som er bra kan bli skikkelig bra ved å sy på bånd på baksiden av knappbåndene.

Kristins heklekant-kurs

Kristin også kjent for mange som Nitsirk hadde også et øyeåpner-kurs, hvordan sy sammen hekla ruter så teppet blir flatt. Og Clara hadde kurs i latvisk flette, Kristina i flerfargestrikk og Eddy hadde kurs i kitchener stitch.

Anna var som meg, en fri fugl, som bare skulle vise fram noe. Bare :D

Alle kursene varte ca 25 minutter hver og det var mest å vise fram og svare på spørsmål, ikke så mye å gjøre sjøl. Og det var perfekt, selv om kursholderene måtte holde kurset sitt 3 ganger på rappen, for ca 10 mennesker hver gang. Men når de som har meldt seg på kurs ikke må bidra sjøl senkes terskelen også, stemningen blir mer avslappa. Og det er vel derfor vi ønsker sånne treff, er det ikke? Å lære noe nytt, å treffe hyggelige folk, føle seg inkludert og sett.

Etter lunsj og en runde der folk gikk to og to og svarte på fiberrelaterte spørsmål var det butikker som åpna for salg og strikketid i det flotte veksthuset til Tant Kofta.

Ikke undervurder vakre omgivelser!

Og det var kanskje det siste poenget mitt med dette innlegget også, å fortelle hvor viktig omgivelsene er. Det var endel regn i løpet av dagen, og likevel tror jeg mange av oss kan si vi følte vi var mye ute den dagen? Vi vandra fra Kofferten (garnbutikken til tant Kofta), veksthuset, huset, de tre partyteltene som var satt opp, ut for å se på sokkene til Anna (tant Ulltuss), mellom epletrærne, inn for å kjøpe garn hos Petra, så var det lunsj og kø, og så kom det plutselig svar på konkurransen - det var så mye som skjedde og så mye skjedde i bevegelse. Ingen blei sittende aleine og overlatt på én plass i 9 timer.

Og vakre omgivelser lokker oss også på å dra inn den sosiale verden utafor, med Instagram og Facebook.

Og å lære noe nytt er det beste som fins.

Plutselig er det blitt bånd på Elinokofta mi

Tycker jag, det.

Når jobben består i å skrive strikkemønstre er det både avslappende og lærerikt å strikke andres mønstre, litt som å gå på kurs. Når jeg i tillegg får lov til å teststrikke blir det ekstra interessant fordi jeg får se den prosessen som jeg sjøl utsetter andre for, fra forsiden.

Og noen ganger er man ekstra heldig. Da jeg så Connies nye jakke falt jeg pladask og jeg sendte henne en forespørsel om jeg kunne få teste den hvis hun trengte noen. Hun sa ja, og etter måneder med tallknusing og mønstersupport til andre på mine egne mønstre, føler jeg nesten jeg er på ferie nå.

Jeg starta med grå Drops Merino, grå er en grei farge til meg og merinoen deres ville vise fram mønsteret på jakka veldig bra, tenkte jeg. Men første forsøket blei helt feil, jakka blei enorm (selv om jeg hadde gått ned en størrelse etter prøvelappen), og grå ble så tamt. Hvem ser vel grå jakker i soukene i Marokko?

Så da jeg fikk se den nye Tweed-mohair-kvaliteten som svensk Magasin Duett tilbyr og i rødt, bestemte jeg meg for å rekke opp den grå og gå over til rød i stedet.
Det største problemet med garnet er at det fyller ut mønsteret på en annen måte enn alpakka (i den originale jakka) gjør så jeg håper at mønsterdelen i overdelen vil strekke seg ut etter vask og blokking.

Jeg er veldig overraska over hvor drøyt garnet er for øvrig, bildet over viser ca 120 gram. For meg er det viktig når jeg skal bruke jakker at de ikke blir for tykke og tunge. Jakka er kjapp å strikke så dette blir en fin ettersommerjakke. Selv om, neste gang jeg strikker den skal jeg strikke den rundt og klippe opp - når jeg ikke teststrikker.

Her er mer design fra Connie.

Regn ingen hindring

Verdens korteste mønster?

Hva er det med disse svenskene?!

Lite hverdag

Å steke?

Hæ? Jeg skjønner ikke problemstillinga.

Barnejakka Eivor

Hverdagsjakka er publisert

Finull, del 1

Finull, del 2

Finullas Topp 5-lista

1. Fargene

2. Ullkvaliteten

3. Tilgjengeligheten

4. Prisen

5. Bruken

Finull, del 3

Finulls Bunn 5 4-liste

1. Fargene

2. Slitestyrken

3. Blåfargene

4. På nettet

Ull med hull

Ermer når jakka strikkes ovenfra

Bittelite strikketips

Nytt mønster, damejakka Elinor

Miniklippekurs i Bergen, lørdag 9. august

Damejakka Loppa

Månedens variant: Billefrøteppet

Garnkalaset 2014

Tester sjøl